I et bemerkelsesverdig oppnåelse har forskere ved Aston University i Storbritannia overført data på rekordhastigheten 301 terabit per sekund, en hastighet som er 4,5 millioner ganger raskere enn den gjennomsnittlige hjemmekjøringen i Storbritannia og 1,2 millioner ganger raskere enn den typiske bredbåndsforbindelsen i USA. Laget demonstrerte hvordan de ubrukte bølgebåndene innenfor standardfiberledninger kan bli brukt for å møte den stadig voksende kravet på raskere og mer effektiv dataoverføring i den globale nettverket.
Teknologien bak farten
Suksessen for forskerne var basert på bruk av en enkelt standard optisk fibre og utforskningen av tidligere unyttede bølgelengdebånd, E-båndet og S-båndet, som ikke var tilgjengelige for eksisterende fiberoptiske systemer. De nåværende kommersielle optiske fibrene bruker imidlertid kun C-båndet og L-båndet for datatransmisjon. Disse konvensjonelle båndene har en begrenset kapasitet, noe som i sin tur fører til utforskningen av nye bølgelengdeområder.
Forskere ved Aston University i samarbeid med internasjonale partnere fra National Institute of Information and Communications Technology (NICT) i Japan og Nokia Bell Labs i USA utviklet en optisk prosessor for å utvide disse ytterligere båndene. Dr. Ian Phillips, som utviklet den optiske prosessoren, pekte på at E-båndet, som ligger nærmest det vanlig brukte C-båndet, er tre ganger bredere og har enorm uutnyttet potensial. Dette nye apparatet ble brukt for kontrollert emulering og overføring gjennom disse båndene, noe som er et betydelig teknologisk milpæler.
Grønnare og kostnadseffektivare innovasjon
Ein av dei mest markante funksjonane med denne oppgåva er at ho er avhengig av den eksisterende infrastrukturen. Det er ganske forskjellig frå andre framgangar som ofte krev utskifting av nettverket. Hovudinnovasjonen var utviklinga av nye optiske forsterkarar og prosessorar som utvidte kapasiteten til fibrane utan behov for fysisk oppgradering.
Denne tilnærminga har store økonomiske og miljømessige fordeler. Bruk av eit større antal av det eksisterande frekvensspekteret reduserer kostnadene, forlenger levetiden til det gjeldende nettverket med optiske fiber og er meir bærekraftig fordi det ikkje er nødvendig med massive innbygging av nye kablar og råvarene som går inn i dei.
Implikasjonar for framtida
Desse farta kan utgjere ein revolusjon i kommunikasjonssystemet i verda. Ettersom etterspurnaden etter høyhastighets-internet aukan med utviklinga av streaming, virtual reality og kunstig intelligens, er desse nye teknikkane skalerbare. På denne måten kan nettleverandørane auka datasnøyt for forbrukarane utan å påverka uønskede kostnader ved å utnyttja underutnyttede delar av elektromagnetisk spektrum.
Videre er forskningen knyttet til de generelle trendene innen kommunikasjonsteknologi, som søker å øke effektiviteten til nettverk. Denne gjennombruddet åpner opp for muligheter for å forbedre koblingen av bedrifter, inkludert telekommunikasjon, datasentre og smarte byer, ved å forsterke kapasiteten til kjernenettet.
Ein samansett seier
Denne verdensrekorden er et bevis på konseptet for hvor effektiv global samarbeid kan være. Prosjektet inkluderte forskere fra Japan og USA og viste hvordan mennesker fra ulike land kan dele kunnskapen sin for å oppnå storhet innen feltet for optisk teknologi. Resultatene ble publisert av Instituttet for ingeniørvitenskap og teknologi og presentert på den europeiske konferansen om optisk kommunikasjon i Glasgow.
Meiningar og nye tankar.
Dette er eit vakkert konsept, både inspirerande og praktisk. Det viser at utviklarane har ei god kjennskap til både tekniske og virkelige begrensingar. Det er særleg interessant å sjå at innovasjonen ikkje handlar om nye materiale, men om ein smartare bruk av ressursane vi allereie har. Denne strategien er i samsvar med visjonen om bærekraftig teknologisk utvikling.
I fremtiden er det klart at denne utviklingen kan bidra til å redusere den digitale klyfta. Det er nå mulig å utvide tilgangen til høyhastighetsinternett til uoppnåelige områder med minimale kostnader, dermed jevner ut den digitale klyfta. I tillegg er denne løsningen skalbar og kan anvendes på andre felt som telemedisin, autonome systemer og stor datanalyse som krever høyhastighet og pålitelig dataoverføring.
Dette gjennombruddet har òg mange applikasjonar på feltet for kunstig intelligens (AI). Sidan AI-system krev store mengder data og rask prosessering, ville dei ekstremt høge hastighetane som kan oppnåast med denne teknologien, forbetra opplæringa og implementeringa av AI-modeller i stor grad. Det vil forbetra utviklinga av modeller, forbetra realtidsbeslutingar og forbetra dataoverføring i edge computing slik at utviklinga av AI blir raskere og meir komplisert.
Men for å overføre eksperimentene frå laboratoriet til det virkelige livet må ein løysa nokre problem. Dette er kommersialiseringa av optiske prosessorar og forsterkarar, opplæring av personell for å installere desse systemane og standardisering av desse systemane over heile verda.
Til slutt er det University of Aston som er eit klart døme på korleis innovasjon kan endra verda. Bruken av ubrukte delar av det optiske fiberkommunikasjonssystemet for å oppnå høyhastighets dataoverføring har bane vegen til ein raskare, knytt og bærekraftig verd.